Russiske barn får gavene sine fra den opprinnelige blånissen: Far Frost. Han kommer med gaver på nyttårsaften, sammen med hjelperen Snegorutschka «Snøpiken». Han går altså i blått: Lang blå frakk med snøkrystall-mønster og, blå lue med grå pelskant. Vanligvis bærer han et stav med stor snøkrystall øverst. Av og til kommer blånissen til Norge for å legge kulde og rim.  Det er ofte sent på høsten, men han kan også sees midt på vinteren.  Når det ligger rim på bakken og det er frost i luften, kjenner du at Far Frost har vært på besøk. Han kjenner nissene i Blåfjell og vet om barna har vært snille.  Han pleier å fortelle julenissen hva han ser og hører på sin ferd rundt om i verden. Da bildene, diktene og forestillingene om julenissen fikk sin moderne form på 1800-tallet, var tradisjonene rundt St. Nikolaus en hovedinspirasjon. Den andre viktige kilden var europeiske forestillinger om «Vintermannen». Hvor langt bakover det er fornuftig å lete etter opprinnelsen til disse mytene er omdiskutert. Brian Bates, lektor i psykologi ved Universitetet i Sussx, mener røttene går ganske klart tilbake til før-kristne, sjamanistiske religioner i Europa. Julenissens hedenske stamfar er, mener Bates, Odin - og når den moderne Santa bruker flyvende reinsdyr på sin gaverunde, så er det egentlig en modernisert utgave av åtte-bente Sleipner. Som de nordiske fjøsnisser ble Far Frost hentet frem av folklorister i det 19. århundre. I Tyskland ble «Herr Winter» lansert som et av flere protestantiske motstykker til den katolske helgenen Nikolaus. I Russland skrev Alexei Tolstoj ned eventyret om Far Frost og Snøjomfruen. I denne tradisjonen er Far Frost er symbol på den mektige russiske vinteren: Han straffer de slemme med dødelig kulde og belønner de snille med gull og kostelige gaver. Etter revolusjonen i 1917 ønsket kommunistene å knuse makten til den sterke ortodokse kirken i Russland. Julefeiringen (som aldri har vært spesielt viktig i ortodoks tradisjon) ble erstattet med en storslagen nyttårsfeiring. Og fra folkekulturen og de romantiske dikterne hentet man frem Far Frost. Sammen med Snøjomfruen var han hovedperson under nyttårsforestillinger for barn, i teatrene, under utendørs folkefester og sirkusforestillinger. Etter oppløsningen av Sovjetunionen i 1992 har kirken gjenvunnet sin frihet. Far Frost ser likevel ut til å ha overlevd, men er i ferd med å smelte sammen med den vestlige julenissen.